Solceller – Strøm rett fra taket

 

Å høste energi fra det mest energigivende himmellegemet i vårt solsystem, nettopp sola selv, har lenge vært et ønske fra miljøbevisste forbrukere som ønsket seg en renere energi, men det er først de siste årene at vi har hatt den teknologien vi behøver for å kunne gjennomføre dette ønsket. Takket være ingeniørkunst av fremste sort og kreative løsninger, har du nå mulighet til å høste din egen strøm, rett fra taket!

 

Fossilt brennstoff eller energi fra sola?

Dem blant oss som husker naturfagstimen fra ungdomsskolen vet at det finnes energi i det aller meste. Alle gjenstander har en potensiell energi (også kjent som stillingsenergi), men denne energien blir ikke utløst med mindre gjenstanden blir påvirket av en utenforstående kraft. Den energien vi for det meste henter ut i dag kommer fra olje, gass og kull, som alle tre er eksempler på gjenstander med høy stillingsenergi. De må dermed forbrennes for at vi skal kunne hente ut energien i dem, og drivhusgassen CO2 slippes ut i atmosfæren. Fossile energikilder har også den ulempen at de ikke er fornybare. De er dannet av døde sjødyr, alger og plankton som gjennom millioner av år har blitt presset sammen på havbunnen til olje og gass. Kull har blitt dannet på en lignende måte med rester av trær. For øyeblikket klarer verden seg bra med fossile energikilder, men fortsetter vi forbruket på denne måten, med en stadig voksende befolkning, kommer vi til å bruke opp oljen og gassen i løpet av de neste 100 årene.

 

Heldigvis er ikke det bare fossile stoffer som kan hjelpe oss med å skape den energien vi behøver, og atmosfæren er full av fornybar energi, som for eksempel vind-, bølge- og solenergi. Teknologien som tas i bruk for å utnytte denne fornybare energien er fremdeles i en tidlig fase, men store teknologiske sprang har i løpet av de siste årene gjort det mulig å hente ut energi fra steder en tidligere ikke kunne drømt om. Se for eksempel til land som Nederland og Danmark, hvor strategisk plasserte vindmøller høster den energien disse flate landene ved Nordsjøen har mer enn nok av. Selv Kina, som lenge har vært en av de største klimasynderne når det gjelder kullkraft, satser nå på fullt på fornybar energi, og har i år bygget verdens største solcelleanlegg. Da er det kanskje ikke så vanskelig å tro at vi en dag skal kunne høste inn og produsere energi ved hjelp av vårt eget hus?

 

For at energibehovet til en stadig voksende verdensbefolkning skal dekkes, slik at alle har tilgang til strøm, rent vann og andre nødvendigheter, må vi alle ta i et krafttiltak og gjennomføre et grønt skifte innen energiproduksjon.

 

Hvordan fungerer solceller?

Kort sagt fungerer solceller ved at de overfører energien fra sollyset direkte til elektrisk strøm. Solcellen består av to lag med halvledermetaller, vanligvis silisium. Disse halvlederne absorberer fotonene (som er partiklene en finner i lys) og slår videre løs elektronene, noe som danner grunnlaget for elektrisk strøm. Hver solstråle sender flere billioner fotoner vår vei, og selv land som ikke er kjent for sine mange solrike dager (som for eksempel Norge) kan hente ut store mengder energi fra de solstrålene vi går. Solceller kan på en måte sees på som batterier, som også er designet for å skape strøm.

 

Lønner det seg?

De aller fleste norske hus har ikke solceller på taket. Det er ikke så veldig rart. Dette er en relativt ny form for teknologi, og det kan være vanskelig å se hvor mye det kommer til å lønne seg å innføre en tilsynelatende dyr installasjon. Likevel er det all grunn til å tro at det kommer til å lønne seg, så lenge en gjør smarte valg og har en økonomi som tillater at en smører seg med litt tålmodighet. Det er nemlig en myte at den norske solen ikke skinner sterkt eller lenge nok til at den kan utvinnes til strøm, og solcellepanelene vil etterhvert begynne å betale for seg selv.

 

Men om myndighetene ønsker at flere nordmenn utruster boligene sine med fornybare energikilder, kreves det en solid investering. I 2016 kostet det i snitt 88 000 kroner å sette opp solceller på en privatbolig i Oslo-området, det er 70% dyrere enn i det grønne foregangslandet Tyskland. Det er dermed ingen tvil om at det kreves støtteordninger lik den de elektriske bilene har fått, for at flere nordmenn vil ta del i «solrevolusjonen».